Langt fra gravalvor i «grava»

GJENGEN I GRAVA: Disse fem sørger for den flotte musikken under Teaterkråkenes oppsetning Rockeulven. Fra venstre: Ellen Marie Carlsen (kapellmester), Arne Brunvoll, Lena Rist-Larsen, Mats Lemjan, Kristian Frøland og Håkon Oftung.
GJENGEN I GRAVA: Disse fem sørger for den flotte musikken under Teaterkråkenes oppsetning Rockeulven. Fra venstre: Ellen Marie Carlsen (kapellmester), Arne Brunvoll, Lena Rist-Larsen, Mats Lemjan, Kristian Frøland og Håkon Oftung.

«Stille som i graven» heter det. Men ikke på Parkteatret. Ikke ennå. For i ”grava” sørger et team på fem musikere for masse flott musikk til Rockeulven.

Det er både mørkt og trangt der nede, men stemningen er langt fra trykket. Tvert i mot. En time før teppet går opp for nok en forestilling med Rockeulven på Parkteatret er det latter og småprat blant musikerne i ”grava”. Kapellmester Ellen Marie Carlsen er i gang med å finpusse på noen sangnumre med skuespillere på scenen – med hodet karakteristisk stikkende opp over scenegulvet – mens Arne Brunvoll, Kristian Frøland, Håkon Oftung, Lena Rist-Larsen og Mats Lemjan gjør seg klare med en hel haug instrumenter.

Topp orkester

Det er litt ekstra stas med årets orkester, skjønner vi på kapellmesteren: De er flinke hvert år, men denne gangen er det virkelig knall besetning. Musikken er dessuten spenstig, morsom og fengende.

– Litt Balkan-inspirert, mener Arne på bass og Kristian på trommer. Førstnevnte har vært med på oppsetninger med Teaterkråkene siden forrige århundre engang. Han anslår at oppsetning av Annie i 1999 eller der omkring var første forestilling med Teaterkråkene. De andre er nyere på laget og noen til og med langveisfarende: Lena som trakterer trekkspill er fra Asker, men fiolinen som hun også spiller på er fra Moss, forsikrer hun. Så det lokale alibiet er på plass. Hun er ikke den eneste som trakterer flere instrumenter i Rockeulven. Mats spiller klarinett, fløyte og saksofoner, og Håkon spiller både banjo, mandolin, gitar og fløyte. Sånt blir det gromlyd av.

BINDELEDD: Kapellmester Ellen Marie Carlsen har et flott band med seg i orkestergraven på Park og sørger for at musikk og skuespill flettes sammen.
BINDELEDD: Kapellmester Ellen Marie Carlsen har et flott band med seg i orkestergraven på Park og sørger for at musikk og skuespill flettes sammen.

”Gravas” siste dager

Det er en fordel for både skuespillere og musikere å ha ”grava”. Å sitte der under nettet som sikrer både de på og under scenen, gir en egen nærhet mellom musikken og aktørene. Det gjør det mye enklere å følge ”cues” som det heter på scenespråket – signaler som sørger for at sang, replikker og handling flettes fint sammen med musikken.

– Hvis det skjer noe, så kan vi tilpasse oss. Hvis noen blir forsinket, hvis en stemme er litt dårlig – så justerer vi musikken, forteller Ellen Marie. Derfor er hun glad for at det fortsatt blir orkestergrav på nye Parkteatret, når det gjenåpner etter ombyggingen. Men det blir neppe i samme fremtoning som i dag. Når Rockeulven pakker sammen, blir det bare teaterspøkelser igjen der nede i ”grava” på Park.