Langt fra gravalvor i «grava»

GJENGEN I GRAVA: Disse fem sørger for den flotte musikken under Teaterkråkenes oppsetning Rockeulven. Fra venstre: Ellen Marie Carlsen (kapellmester), Arne Brunvoll, Lena Rist-Larsen, Mats Lemjan, Kristian Frøland og Håkon Oftung.
GJENGEN I GRAVA: Disse fem sørger for den flotte musikken under Teaterkråkenes oppsetning Rockeulven. Fra venstre: Ellen Marie Carlsen (kapellmester), Arne Brunvoll, Lena Rist-Larsen, Mats Lemjan, Kristian Frøland og Håkon Oftung.

«Stille som i graven» heter det. Men ikke på Parkteatret. Ikke ennå. For i ”grava” sørger et team på fem musikere for masse flott musikk til Rockeulven.

Det er både mørkt og trangt der nede, men stemningen er langt fra trykket. Tvert i mot. En time før teppet går opp for nok en forestilling med Rockeulven på Parkteatret er det latter og småprat blant musikerne i ”grava”. Kapellmester Ellen Marie Carlsen er i gang med å finpusse på noen sangnumre med skuespillere på scenen – med hodet karakteristisk stikkende opp over scenegulvet – mens Arne Brunvoll, Kristian Frøland, Håkon Oftung, Lena Rist-Larsen og Mats Lemjan gjør seg klare med en hel haug instrumenter.

Topp orkester

Det er litt ekstra stas med årets orkester, skjønner vi på kapellmesteren: De er flinke hvert år, men denne gangen er det virkelig knall besetning. Musikken er dessuten spenstig, morsom og fengende.

– Litt Balkan-inspirert, mener Arne på bass og Kristian på trommer. Førstnevnte har vært med på oppsetninger med Teaterkråkene siden forrige århundre engang. Han anslår at oppsetning av Annie i 1999 eller der omkring var første forestilling med Teaterkråkene. De andre er nyere på laget og noen til og med langveisfarende: Lena som trakterer trekkspill er fra Asker, men fiolinen som hun også spiller på er fra Moss, forsikrer hun. Så det lokale alibiet er på plass. Hun er ikke den eneste som trakterer flere instrumenter i Rockeulven. Mats spiller klarinett, fløyte og saksofoner, og Håkon spiller både banjo, mandolin, gitar og fløyte. Sånt blir det gromlyd av.

BINDELEDD: Kapellmester Ellen Marie Carlsen har et flott band med seg i orkestergraven på Park og sørger for at musikk og skuespill flettes sammen.
BINDELEDD: Kapellmester Ellen Marie Carlsen har et flott band med seg i orkestergraven på Park og sørger for at musikk og skuespill flettes sammen.

”Gravas” siste dager

Det er en fordel for både skuespillere og musikere å ha ”grava”. Å sitte der under nettet som sikrer både de på og under scenen, gir en egen nærhet mellom musikken og aktørene. Det gjør det mye enklere å følge ”cues” som det heter på scenespråket – signaler som sørger for at sang, replikker og handling flettes fint sammen med musikken.

– Hvis det skjer noe, så kan vi tilpasse oss. Hvis noen blir forsinket, hvis en stemme er litt dårlig – så justerer vi musikken, forteller Ellen Marie. Derfor er hun glad for at det fortsatt blir orkestergrav på nye Parkteatret, når det gjenåpner etter ombyggingen. Men det blir neppe i samme fremtoning som i dag. Når Rockeulven pakker sammen, blir det bare teaterspøkelser igjen der nede i ”grava” på Park.

Elleville kostymer og kule kulisser for Rockeulven

LITT KREATIV GALSKAP kommer godt med når man skal lage Rockeulven-kostymer. Denne gjengen har hatt mye moro med kostymearbeidet til årets forestilling. Fra venstre Gotti Nitter forkledd som Sort Får, Elise Roos Mangrud og Hege Rytter Jakobsen som henholdsvis Væren og Lammet, mens Cecilie Sommerstad og Camilla Fonneland Sandberg foran har trukket i Hønenes badehetter.
LITT KREATIV GALSKAP kommer godt med når man skal lage Rockeulven-kostymer. Denne gjengen har hatt mye moro med kostymearbeidet til årets forestilling. Fra venstre Gotti Nitter forkledd som Sort Får, Elise Roos Mangrud og Hege Rytter Jakobsen som henholdsvis Væren og Lammet, mens Cecilie Sommerstad og Camilla Fonneland Sandberg foran har trukket i Hønenes badehetter.

– I år har de tatt helt av, mener aktørene om ”kostymedamene” bak Rockeulven. Foreldregruppa med ansvar for kostymer har boltret seg med pels, parykker, plast og pomponger. Resultatet er veldig morsomt. Sammen med snekkergruppas kulisser og avansert lysdesign gir det dyrefest på scenen.

En kylling kommer svinsende over scenen på Parkteatret i røde Crocs og en gigantisk knallgul dusk; en sånn som cheer leaderne under amerikanske fotballkamper bruker.

DYRISK MORO: Sauene, Geita og Kyllingene i et opptrinn under øvingene på Parkteatret.
DYRISK MORO: Sauene, Geita og Kyllingene i et opptrinn under øvingene på Parkteatret.

Inn fra mørket i salen kommer selveste Rockeulven bredbeint og svartfarlig med fandenivoldske ører og tilbakestrøket macho-manke.

Papegøyen dukker opp fra kulissene som et fargekart fra Jotun i blonder og barokkstil, mens Geita tripper hvitkledd og uskyldig rundt på scenegulvet med hornene strittende ut fra parykklokkene.

Det er øving på Parkteatret og villdyr og tamdyr i alle farger og fasonger er i ferd med å samles til en ny gjennomgang av første akt.

FRESH PAPEGØYE: Hans Ringstad har fått seg et fargerikt kostyme i Rockeulven.
FRESH PAPEGØYE: Hans Ringstad har fått seg et fargerikt kostyme i Rockeulven.

Mye skjer på hodet

Bak det dyriske universet som er i ferd med å ta form rundt teaterkråkene, står kostymegjengen og kulissegruppa. Elise Roos Mangrud som leder kostymedamene forteller at årets forestilling har hentet mye inspirasjon fra ”Med Grimm og Gru” fra NRK og den norske oppsetningen Rockeulven på Nationalteatret.

-Vi har jobbet mye med hodene til skuespillerne. Det er der mye av dyreidentiteten kommer fram, mens kroppen er menneskelig, forteller hun.

FARGERIKE TEATERKRÅKER: Kostymene i første akt av Rockeulven samlet på ett brett.
FARGERIKE TEATERKRÅKER: Kostymene i første akt av Rockeulven samlet på ett brett.

Alle deler kommer på plass

Kostymegruppa har hatt fast tilhold på Nøkkeland skole gjennom høsten og der har det vært flikket og sydd, prøvd og tilpasset kostymer på løpende bånd. På den andre siden av byen har snekkerne laget kulisser etter scenograf Pål Dixon Sandbergs tegninger og instruksjoner.

ULV OG GEIT: Odin Trolltun og Kaia Rytter Tveiten i heftig samspill.
ULV OG GEIT: Odin Trolltun og Kaia Rytter Tveiten i heftig samspill.

Mye er i år skjært ut av isopor, blant annet en trolsk skog som skal lyssettes av lysdesigner Reidar Richardsen. Alle disse bitene kommer på plass i løpet av de to siste ukene frem til premieren når Teaterkråkene flytter inn på Parkteatret.

Det er da puslespillet settes sammen og man for alvor får inntrykk av hvordan Rockeulven kommer til å se ut. Når musikken fra kapellmester Ellen-Marie Carlsen og orkesteret ”i grava” på Park legges til, blir uttrykket komplett. Det er bare å glede seg, folkens.

Stø kurs med fersk leder i Teaterkråkene

FERSK STYRELEDER: Christina Olavesen er høyt og lavt i Teaterkråkene som ny styreleder i det foreldredrevne barne- og ungdomsteateret.
FERSK STYRELEDER: Christina Olavesen er høyt og lavt i Teaterkråkene som ny styreleder i det foreldredrevne barne- og ungdomsteateret.

Stikkordene ”bratt læringskurve og veldig morsomt” oppsummerer Christina Olavesens erfaringer som ny styreleder i Teaterkråkene. I sitt andre år i det foreldredrevne barne- og ungdomsteateret leder hun forberedelsene til premiere på Rockeulven med nennsom hånd.

– Mye av jobben var allerede gjort av forgjengeren min, sier Christina om ledervervet i Teaterkråkene. Hun er nøye med å trekke frem innsatsen til andre når arbeidet i teatergruppa skal beskrives. Både fra tidligere og nåværende foreldre. Teaterkråkene er et velsmurt maskineri med mye erfaring, ifølge styrelederen. Og det kommer godt med, for det er mye som skal gjøres, følges opp og huskes på før en forestilling. Det er ingen enmannsjobb, men et skikkelig lagarbeid.

– Foreldregruppene er godt innarbeidet og lederne for hver gruppe har stålkontroll på det de gjør. Minst en av foreldrene må stille innenfor en av foreldregruppene og det er aldri noe problem. Alle er positive og tar i et tak, forteller Christina.

Glede i øynene

Til daglig er hun lærer ved Nøkkeland skole i Moss og trives veldig godt med det. Hun er mamma til to, hvorav den ene – Marlene – spiller geitekilling i årets oppsetning Rockeulven. Det er det stas å følge med på og være en del av som forelder, mener Christina:

– Det er morsomt å følge med underveis i prosessen med stykket; overvære øvelsene, se hvordan kostymene blir til; oppleve gleden i øynene til aktørene når de får det til. Teaterkråkene er en fantastisk gjeng ungdommer som står på og viser den beste utgaven av seg selv. De har et engasjement og en tålmodighet som en ikke ser overalt, sier styrelederen.

Hatet drama

Selv har hun ikke skuespillerambisjoner eller dragning mot scenen. Tvert i mot. Riktignok har hun danset ballett på Eldbjørgs en gang i tiden, men teater har aldri vært hennes interesse.

– På lærerhøyskolen syntes jeg dramatimene var helt forferdelige, smiler hun. Det er nok snarere organisatorisk talent, og evne til å få ting gjort som kvalifiserer til ledervervet i Teaterkråkene. Og til å ha mange baller i lufta samtidig. I tillegg til lærerjobben, er Christina glad i å trene – både på sykkel og på senter. Stisykling tilhører favorittaktivitetene. Dessuten er hun i gang med videreutdanning, er midt i husoppussing på Jeløy i tillegg til å være høyt og lavt og sent og tidlig i aksjon i Teaterkråkene. Godt gjort å få det hele til å gå i hop.

Helt i rute

Tiden går fort frem til premieren på Rockeulven på Parkteatret den 21. oktober, men den ferske styrelederen føler seg trygg på at alt kommer i havn i tide:

– Vi ligger godt an. Kostymer er mer eller mindre ferdige. Kulissene blir rigget i disse dager. Nå gjenstår en intensivperiode med øving for skuespillerne på Parkteatret, før det braker løs, forteller Christina som er meget imponert over innsatsen og engasjementet til alle som er med.

– Klapp på skuldra til alle! sier styrelederen. – Og ikke minst en stor takk til alle støttespillerne rundt Teaterkråkene. Uten velvillig hjelp fra rause sponsorer og andre veldig gode hjelpere, hadde jo ikke dette gått. Det er morsomt å oppleve en sånn støtte. Det viser at det vi legger ned av arbeidstimer blir satt pris på, og er noe mange vil bidra til å realisere.

 

Ny rolle for Fredrikke

KONSENTRASJON VED REGIBORDET: Fredrikke Bolin Heiberg (t.v) har lært mye av rollen som regiassistent. Her sammen med regissør Harald Engan og kapellmester Ellen Marie Carlsen under øving på Rockeulven.
KONSENTRASJON VED REGIBORDET: Fredrikke Bolin Heiberg (t.v) har lært mye av rollen som regiassistent. Her sammen med regissør Harald Engan og kapellmester Ellen Marie Carlsen under øving på Rockeulven.

I sitt syvende år i Teaterkråkene har Fredrikke Bolin Heiberg fått en helt ny rolle. Hun er ikke lenger å finne på scenen, men derimot ved scenekanten som regiassistent.

– Det er så interessant og spennende. Og lærerikt, ikke minst! Fredrikke Bolin Heiberg er full av lovord om sine nye oppgaver i Teaterkråkene. Å få jobbe med regissør Harald Engan og koreograf Marita Helen Hansen og resten av det kunstneriske teamet har gitt henne en erfaring hun ikke ville vært foruten. Hun har fått prøve seg frem med egne ideer, og det har virkelig gitt mersmak:

– Jeg kunne godt tenkt meg å jobbe med dette på ordentlig, jeg, sier Fredrikke. Hun sikter seg i første omgang inn på folkehøyskole med musikkteaterlinje neste høst når hun er ferdig på musikk, dans og drama på Kirkeparken videregående skole i Moss.

Allsidige roller

UTEN KOSTYME: Etter å ha stått på scenen i ulike roller i seks år, er Fredrikke superfornøyd med å være regiassistent i årets oppsetning Rockeulven med Teaterkråkene.
UTEN KOSTYME: Etter å ha stått på scenen i ulike roller i seks år, er Fredrikke superfornøyd med å være regiassistent i årets oppsetning Rockeulven med Teaterkråkene.

For de som har fulgt Teaterkråkene en stund, er hun et velkjent fjes i skuespillergruppa. De siste årene har hun sjarmert publikum som Smisk i Peter Pan og som den kvinnelige utgaven av Dynamitt Harry – også kjent som Harriet – i Olsenbanden Jr på Sirkus. I fjor gjorde hun en slående entré som toastmaster på nerdenes ”speisa” kostymeball i Loserville. Det har vært mange øyeblikk å glede seg over for publikum. Og mye moro å være med på for Fredrikke. Seks forestillinger til sammen.

Som å legge puslespill

Denne gangen har prosessen fra manus til teppet går opp for premieren vært annerledes. Litt som å legge puslespill, i følge Fredrikke:

– Vi begynner med leseprøver. Deretter utvikler vi enkeltscenene, bit for bit. De største rollene øves inn, sang og koreografi kommer på plass. Så skal alle puslespillbrikkene settes sammen. Det er veldig morsomt! forteller regiassistenten. Hun synes det er spesielt moro å se hvordan skuespillerne utvikler rollene sine.

– Til sammen blir det en vakker og morsom historie med masse fin musikk. Et stykke som passer for alle aldre, forteller Fredrikke om Rockeulven og ønsker velkommen til forestillingen som spilles fra 21. oktober og en uke fremover på Parkteatret.